Doom er kanonisk en del av Starfield, og det er genialt

Kryssinger kan være en fantastisk ting, men de må gjøres riktig. Et feilskjær kan enkelt bety at noe som potensielt kunne vært fantastisk, i stedet føles klisjéaktig eller påtvunget til fordel for overfladisk fanservice. Fortnite er stolt av kryssinger som ikke trenger noen forklaring, mens Monster Hunter World tok inn Geralt fra Rivia gjennom en portal, og Kingdom Hearts er… et annet eksempel.

Så, da Doom: The Dark Ages kom ut, ga Bethesda ut en gratis Creation for Starfield, med Doom Slayer-s rustning som hovedfokus. Det virket som en kul idé, og jeg trodde vi bare kunne finne den et sted som en låsbar kosmetisk gjenstand - ikke ulikt det gratis Zelda-utstyret i Nintendo Switch-versjonen av Skyrim.

Men det jeg fant var en kort, men utrolig oppdragsserie som både lar deg rive og slite, samtidig som den knytter ting til Starfields lore på en måte som gir mening. Og ikke nok folk kommer til å spille den.

En fryktelig start for Helvetes ankomst

Da jeg nylig hoppet tilbake til Starfield, hadde jeg glemt at det hadde blitt lagt til en Doom-oppdrag, og at jeg faktisk hadde installert det for en stund siden. Jeg satte i gang med de vanlige oppdragene mine da plutselig en sending gjennom den offentlige radiokanalen ble spilt av - et nødsignal, så ødelagt at det var umulig å kjenne igjen. Jeg hadde aldri hørt det før, så jeg antar at det bare var et oppdrag jeg ikke hadde støtt på ennå, og bestemte meg for å se hva alt oppstyret handlet om.

Jeg fant skipet som sendte signalet, og det var bare registrerte logger - tilsynelatende ingen overlevende. De nevnte en tvilsom jobb og en merkelig type warpteknologi, men en stor utbetaling som gjorde at denne gruppen leiesoldater ikke kunne si nei. Etter at skipene hadde brukt warpteknologien, endte de imidlertid et sted uten navigasjonsdata registrert.

Det som fulgte var en skremmende opptak av en ekspedisjon som hadde gått galt, der overlevende ble lamslått av frykt for slakten de var vitne til. Det nevnte et skip som hadde klart å unnslippe, så jeg dro ut for å finne det.

Javisst, det var der. Og riktignok, om bord var det ingenting annet enn mørke, en død mannskap, en ensom overlevende som var traumatisert og påvirket av dette merkelige riket de hadde kommet fra, og en død skapning med ingenting annet enn spørsmålstegn der navnet dens burde være. Overlevende fortalte meg om en planetarisk fasilitet på Mars, hvor gruppen som rekrutterte leiesoldatene for å finne denne ‘relikvien’ holder til, før han tok sitt eget liv. Også på dette skipet? Super Shotgun fra Doom.

Endelig gikk det opp for meg. «Å, dette er Doom-oppdraget de la til for en stund siden!»

Den mest potente følelsen du noen gang vil ha i Starfield

Det som følger er en mini-dungeon i denne fasiliteten på Mars, overtatt av kultister og glødende røde sataniske symboler. Du vil finne flere logger og informasjon om disse kultistene og kreftene som driver dem, før du når de mektige relikviene i sentrum av fasiliteten:

Doom Slayers Praetor-drakt og Crucible-sverd.

Når du rekker ut etter den, blir du overveldet av relikviene et øyeblikk, og oppdager snart at du har dem utstyrt. Plutselig, når du holder Krusifiksbladet i hendene, begynner disse helvetesaktige skapningene å strømme mot deg, og et kjent heavy metal-stykke begynner å spille, med Starfield-orchestrert tema flettet inn i det. Du blir sluppet løs for å rive og slite gjennom disse mengdene av udyr, mens sverdet gjør lett arbeid av dem, før du møter en sluttboss i form av en mutert Terramorf.

Etter at jeg var ferdig, satte jeg Praetor-drakten på utstilling i skipet mitt, og den vil bli der som en påminnelse om denne oppdraget; det var ikke et tvunget crossover som føltes latterlig, men det var et glimt av en annen verden og noen store krefter som ligger der ute, som etterlater en smak av Doom i Starfields univers.